Gry dekker sitt bord

Gry Grindbakken er neste dame ut i vår serie Dyktige Damer Dekker et bord. Det er jo ekstra hyggelig å ha en slik dame i «vår» gate her på Stathelle.

Gry er utdannet Filigransmester,- en av få i landet – og tok sitt Svennebrev som Filigranssølvsmed tilbake i 2005 (…og ikke bare besto hun – men fikk «Meget Godt» på sin prøve.)

Mester kunne hun kalle seg i 2010 – og i 2019 åpnet hun Galleri Grindbakken i Strandgata – i huset som hun har lang historie med.

Vår lokale Mester har fått en lang rekke med priser og utmerkelser- og stipender fra bl.a. Norsk Kulturråd. I 2016 mottok hun David-Andersens jubileumspris – i forbindelse med firmaets 140 år jubileum.

I 2020 designet og laget Gry det nye fylketsordførerkjede til Vestfolk og Telemark fylkeskommune sammen med Arnt Darrud

Dette er en svært dyktig – og ikke minst fargerik dame – som også det dekkede bordet bærer preg av.

Slik beskriver Gry bordet sitt;

«Jeg er ikke glad i jul – slik er det!
Jeg ungår rødt til jul.
Jeg pynter likevel, men da ofte litt alternativt og gjerne med mye blomster (bare ikke rød julestjerne!)  
Som kunstner og håndverker er jeg opptatt av kvalitet,  skikkelig håndverk, nærhet, gjenbruk, lokalprodusert evt. norskprodusert og en liten dose humor.

Jeg har tatt med et stettfat som jeg laget for mange år siden. Dette består av en gammel taklampe, et eloksert fat, håndlagede deler fra bunadsølv og håndlagede glassperler fra meg. Jeg har også tatt med en brodert duk, som jeg har kjøpt i en gjenbruksbutikk i Bergen. Jeg har en del slike duker både som jeg har arvet fra mine formødre som har brodert eller som jeg faktisk har brodert selv. Jeg liker godt å bruke slike duker. Det er litt nostalgi, men også kunnskap, arbeid og masse kjærlighet i disse dukene.

Alt annet på bordet er plukket i butikken –  selv om trenden i tiden er duse og rolige jordfarger har jeg laget er fargerikt bord – som jeg ville gjort det hjemme hos meg selv. Serviettene er laget av metervare fra Designers Guild.»

«Til mitt drømmebord ville jeg invitert tre driftige og flinke damer:

Edel Urstad fra Nes på Hedmark. Edel er designer, gründer, sosial og politisk engasjert. Hun er kvinnen bak Edel Design og Galleri Hjerterom. På gården hennes på Nes produseres de nydeligste plagg i ekte og naturvennlig materialer. Edel har en herlig og helt nydelig holdning til størrelse – den bør sjekkes ut!  Edel har også vært primus motor og initiativtaker for prosjektet Midt i Mjøsa, som er et prosjekt og en rundreise på halvøya Nes midt i Mjøsa, fra den ene fine bedriften til den andre. Det er serveringssteder, lokalmatprodusenter, overnattingssteder og småskalaproduksjon av nisjeprodukter. Jeg ble kjent med Edel for over ti år siden da vi begge var medlemmer av Designerkollektivet på Aker Brygge i Oslo, et kollektiv for designere hvor vi driftet en butikk sammen (med 8-10 andre).

Så ville jeg ha invitert Kristin Saga, som er regionleder for NHO Vestfold og Telemark. Jeg kjenner ikke Kristin så godt. Jeg har truffet henne noen ganger og er en person jeg godt kunne tenke meg å bli bedre kjent med. Hun fremstår som en person som har mange strenger å spille på – bokstavelig talt. Hun er engasjert i jobben sin og er opptatt av gründere og bedrifter i vårt område skal lykkes. Kristin er også musiker/folkemusiker og kjenner godt til mitt håndverk og er opptatt av kultur. Utrolig spennende dame som lett vil finne tonen med mine andre gjester.

Sist, men ikke minst vil jeg invitere min venninne Lisbeth Glittum. Jeg er så glad i Lisbeth! Hun er vel den mest ærlige vennen jeg har. Lisbeth er uredd og sier ifra om det hun mener er rett eller galt, hun liker å diskutere og hun liker at det er temperatur på diskusjonen. Det er ikke langt fra hissig diskusjon til latter. Det er ofte mye latter.  Lisbeth var der når vi flytta til vest-Bamble for over 20 år siden. Lisbeth har vært bedriftseier og driver av Bamble Rør sammen med sin Gunnar. Lisbeth er også samfunnsengasjert og politisk aktiv, sist som partisekretær for Kathrine Kleveland og Vestfold Senterparti.

Lisbeth og jeg – (sammen med Anette Kjellemyr) har vært til verdens ende sammen – på haiketur til Timbuktu for en god del år siden. (vi snakker om TIMBUKTU midt i Sahara, midt i Vest-Afrika- altså) En uforglemmelig tur med utrolig mange opplevelser som har gjort inntrykk på oss. Det var (-og er) mye elendighet og fattigdom, men også mye fint. Tror det mest fantastiske var den morgenen vi våknet opp til soloppgang over Dogonland etter å ha sovet på et tak under ett lånt nylonteppe – «fu i fang» alle tre for ikke å fryse. Det var et syn og en opplevelse som er helt utenfor noe annet jeg har opplevd. Sola, slettene, fjellveggen, de enorme baobabtrærne og lyden av en våknende landsby med haner og esel.  På suvenirer som blir solgt i Timbuktu står det: «I went to Timbuktu – and back» – og det gikk bra!»

Hva ville så Gry ha servert gjestene ?

«Jo – jeg ville servert brønsj! Med hjemmelaga brød og småbakst, godt pålegg, med blant annet hjemmelaget sylte etter oppskrift fra mormor, skinker og oster. Syltetøy og noe søtt på slutten. Og som jeg har lært av en annen venn – Siv Svolsbru – er å servere rødvin i kjøkkenglass – da blir alt «nedpå» og veldig hyggelig.

Jeg tror dette måltidet ville blitt en livlig og fin stund med høyt tempo og engasjement i samtalen.

Når vi spør Gry om hun har en oppskrift og dele påstår hun at hun ikke er spesielt god på kjøkkenet

» Siv (Svolsbru /Ikke Bare Brød) har noen veldig bra oppskrifter på brød i kokeboken sin»…..